fbpx

Rett på sak – om bidrag til løsning av flere typer klimakriser

Hørt fra HR prosjektlederen i stor organisasjon, da han ringte meg første gang ” … og du, vi ønsker ikke å utvikle manipulasjons-coacher til HR-avdelingen vår!”

“Hva legger du i det”, spurte jeg?

Av Jan Georg Kristiansen / Daglig leder for Erickson Coaching Nordic AS

“Manipulasjons-coacher er coacher som starter samtalen bra. Men når coachee* yter motstand gir coachen etter og begynner å hinte, gi råd og tre sine egne løsninger over hodet på sin coachee. Vi vil hos oss derfor skille klarere mellom rådgivning, mentoring, veiledning, og det nye coaching som er noe annet!”

*Coachee = kunde/fokusperson.

Jeg svarte at Erickson har ord på seg for å være den mest «nøytrale» av alle coachutdanninger og at for oss er coaching “ambisjonen om 100% fokus på den andre“. Coachingens essens om fokus på den andre betyr utvikling av vane, det pedagogikken kaller «taus kunnskap» som ligger i kroppen som (ny eller gammel) vane .

Les også: Hvorfor velge Erickson

Coachingkompetansen brukes enten som et praktisk håndtverk alene, eller kombinert med andre «hjelpefunksjoner» for å støtte og hjelpe andre.

Som praktisk håndtverk alene kaller vi det profesjonell coaching. Kombinert med andre “hjelpefunksjoner” for å støtte og hjelpe andre kaller vi det ofte coachende væremåte. Særlig som leder, konsulent eller kollega i spesielt vanskelige situasjoner.

Kunsten å ikke stå i veien for den andre

Coaching er et utfordrende fag å undervise, og å lære seg å praktisere. Fordi det som til slutt avgjør forskjellen mellom å coache eller å “fuske litt i faget”, er hvordan du forholder deg til din egen motstand inne i deg selv. Særlig når du vil hjelpe andre med å forholde seg til sin motstand inne i seg selv. Derfor er kunsten å ikke stå i veien for den andre.

Det er ikke i solskinn og fred at forskjellene mellom coaching og rådgivningsformer, kommer fram. Men når coachee har problem med å bli enig med seg selv, altså at det blåser opp til uvær i samtalen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Her virker det som om noe er i ferd med å skje …

Sannhetens øyeblikk om coaching viser seg når coachee opplever motstand i seg. Vil da coachen gi etter og begynne å hinte løsninger, gi råd og på andre måter tre sine egne løsninger over hodet på sin coachee? Skjer det, har samtalen for alltid skiftet karakter til en veiledningssamtale!

International Coach Federation (ICF) har etter forbilde fra internasjonale psykologiforeninger klare etiske retningslinjer. De definerer spesielt grensegangene mellom coaching og terapi og annen ikke-coaching.

Coaching i media

Det blir spennende å følge den pågående rettsaken i Oslo Tingrett om hvordan norsk jus skiller mellom coaching og terapi. Striden står mellom en kursarrangør i coaching og mentaltrening som har vært i markedet i mange år på ene siden, og et knippe misfornøyde kunder på den andre. Norsk rett har også tidligere i 2019 sett på uklare skillelinjer mellom coaching, veiledning eller terapi.

Mange har fulgt VG’s artikkelserie om «Addictolog-terapeuten». Alle parter har sikkert gode intensjoner. Men når kunder i coaching – et fag som skal ha kunden i fokus – går til sak mot sine hjelpere, er det tegn på at det er på tide å dra skillelinjer mellom de forskjellige typene coaching som finnes i markedet til hjelp for alle kjøpere.

Profesjonsforeninger i coachingbransjen som ICF Norge og Den Norske Coachforening, samt andre representanter for coachingfaget, har med andre ord en egen indre klimakrise. En klimakrise som samfunnet trenger avklaring og løsning på.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Før det vil samfunnet fortsatt nøle med benytte «coaching», eller hva man skal kalle det, til samfunnsutviklingens nytte.

Og samfunnet synes nå være mer avhengig enn noensinne av coachingfagenes unike bidrag som kilde for hurtighet, enighet og beslutningsevne. Fordi det er flere coachingfag og ikke ett, det synliggjøres når vi hører kunde-klagene bl.a. i rettssaker der coach/kursholder er involvert.  Vi må ha fram den unikheten i coaching som var årsak til at coaching ble skapt som protestbevegelse på 1980-90-tallet.

Og det er et innspill til faglig debatt. Men først – hva sier forskningen om coaching?

Coaching defineres og forklares mellom to ytterpunkter

Coaching defineres og forklares mellom to ytterpunkter av fagbokforfattere og forskere.

Ytterpunkt 1-coaching – at «Coaching» er alt som man kan gjøre for å bevege mennesker.

Dette er nærmest den dominerende populærversjonen av coaching i både Norge og i utlandet. Studerer man coachingens historie ser man at Ytterpunkt 1-coaching ikke har beveget seg veldig langt fra sitt opphav, og likner relativt mye på det vi kan kalle de eldre «ing-slektningene» til coaching».

Disse er fasilitering, prosessveiledning, veiledning, mentoring, undervisning, consulting og ledelse, som eksisterte som anerkjente forskningsbaserte, universitets-leverte fag da «coaching» brøt ut som noe eget på 1980-tallet og ble synlig på 1990-tallet. Det andre ytterpunktet i beskrivelse av coaching kalles Ytterpunkt 2-coaching.

Ytterpunkt 2-coaching  – at «Coaching» er helt spesifikt definerte måter man kan gjøre for at mennesker kan bevege seg selv. International Coach Federation (ICF) med sine definerte 11 kjernekompetanser anser jeg å ligge her.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Erickson Coaching International er stolt over å være kanskje den mest «nøytrale» av de 1300 ICF-godkjent coachingskolene i verden. Det er en opphetet bransjedebatt om hvilke andre fagretninger som også er del av Ytterpunkt 2-coaching.

Tips! For innsikt om coachingens historie, les gjerne PhD Vikki Broc (MCC) og del av hennes doktoravhandling.

Hvorfor må vi få til enda raskere, mer effektive og mer omforente kraftfulle endringer enn hittil?

Globale trender. Hvilke «forandringens vinder» ser vi med relevans til coaching som støtte for effektiv ledelse, effektiv consulting og effektive politikere?

  • Kloden har en klimakrise som tydeliggjør behovet for tilstrekkelig endringskompetanse for alle de som regner seg som endringsagenter i den jobben.
  • Samfunnet og verden viser raskere endringshastighet enn tidligere.
  • Evne til organisasjoners omstillingshastighet øker
  • Press på møte-effektivitet teamsamtaler
  • Press på møte-effektivitet individuelle samtaler
  • Søk etter mer effektive samtaleformer (løft, veiledning, mentoring, fasilitering, coaching) der fokus er på fokuspersonen, heller enn på eksperten/konsulenten
  • Toppledere sitter kortere i stillingene enn før; fordi bl.a

a) miljø og kultur er for motstandsdyktig mot toppledernes og deres håndplukkede konsulenters (for gammeldagse) påtrykksmetoder (?).

b) topplederne har kortere tid å få til legge endringer igjen etter seg

  • Økt etterspørsel etter «treningsarenaer» for reell utvikling av egen adferd – kompetanse i kommunikasjon, coaching m.m.
  • «Change management need to change» fordi kun 10-30 % av leder- og organisasjonsutvikling virker;  hht Adferdsvitenskapelig (Behavioral Sciences) forskning (ref. Forbs, McKinsey, 2018, se egen artikkel).

Sense of urgency” er voksende. Når det gjelder tid-det-tar-å-beslutte har samfunnet en stor utfordring.

Artikkelen fortsetter under bildet.

«Change management need to change» – og coaching som bidragsyter har en egen «indre klima-krise» gående

Ytterpunkt 1 – coaching har totalt dominert coaching-bildet i 20 år globalt og i Norge.

Behavioral Science, eller på norsk Adfersøkonomi, har produsert 3 nobelspriser så langt og er en av de nyeste globale vitenskaper tverrfaglig basert på blant annet psykologi, samfunnsøkonomi, samfunnsvitenskap og sosiologi.

Atferdsvitenskapelig statistikk (Forbs, McKinsey, 2018) viser at “70-90% av alle organisasjons- og lederopplæringsresultater faller tilbake til gamle vaner. Det vil si bare 10-30% av alle organisasjons- og lederopplæringsresultater har gitt varig endring av noe særlig grad.”

Har virkelig bare 10% virket? Kan vi våge foreslå en del-forklaring?

Den dominerende og mest utbredte Ytterpunkt 1 – coaching, var som et «eple som ikke falt langt fra stammen». Den coachingtypen har vist seg for pushy og dermed «for tannløs» til å endre og utvikle bestående kulturer og ikke bidratt tilstrekkelig til en rask nok endringskraft, som organisasjoner, som du og jeg og samfunnet trenger.

Det synes være et mønster at rettssakene i 2018- og 2019 har element av kunde-protest mot coaching-arrangører, som er i kategorien Ytterpunkt 1-coaching.

For å løfte perspektivet helt opp: om kloden vår tidsnok skal handle samstemt for miljøtiltak som holder, trengs noe mer kraftfullt for oss som er endringsagenter.

Coaching som fag eller profesjon har man hørt mye bra om, men media har også vært høyttaler for spøkefulle og sarkastiske kommentarer av typen «manipulasjonscoaching», «keiserens nye klær» eller liknende. Og dette er viktige røyksignaler. Bransjen, samfunnet eller “noen” må se på hvor røyken kommer fra.

Kan vi innse at coaching har en egen «indre klima-krise» gående?

Et ordtak sier: «Alle liker revolusjon, men ingen liker forandring». Er det ikke egenskapen hurtig revolusjon (men denne gang på en etisk måte og med respekt for de med motstand) vi nå trenger for løsning av klimakrisen?

Hvordan kan et neste steg se ut for coachingfaget og for coachingbransjen?

Hvordan kan vi best rydde opp: privat regulering, offentlig regulering eller fortsatt ingen regulering?

Coaching er som ethvert annet fag og enhver annen bransje, og typisk for sin tid. I oppstarts- og vekstfasen siden 1980-tallet har den fått vokse fritt og vilt, og etter 30 år snakker vi 2019.

Et nytt fag og en ny bransje som er blitt så stor som det coaching har blitt, vil komme til en modningsfase som kanskje er nå.

Universitetene og høyskolene har kastet seg på «coachingbølgen», volum studenter går opp, prisene går ned og universitetene har utstyrt sitt coachingtilbud med studiepoeng (Spørrekonkurranse: Er det Ytterpunkt 1 eller Ytterpunkt 2 – coaching universitetene leverer?).

Ser vi til Europa og noen andre land har offentlige myndigheter sett på «hva de ikke lenger vil godta» med coachingbransjen.

Tegnene til reguleringer synes imidlertid å være styrt av negasjoner – av hva man «ikke vil». Men hva man vil har jeg ikke sett mye tegn til i internasjonal eller norsk nasjonal debatt.

Det jeg er helt sikker på er at en indisk advokat som bidro til raske endringer i sitt eget land på 1940-tallet, ga oss et viktig hint for for hvordan vi må gå fram.

Du må selv være den forandringen du vil se i verden
– Mahatma Ghandi

Derfor går ut en oppfordring fra oss til «klima-rabatt» fra alle coachutdanninger , til alle som selv innerst inne innser at de er Endringsagenter i det lokal og også Endringsagent i en global skala.

Kommenter med Facebook